Bokmålsordboka
panere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å panere | panerer | panerte | har panert | paner! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| panert + іменник | panert + іменник | den/det panerte + іменник | panerte + іменник | panerende |
Походження
fra fransk; av latin panis ‘brød’Значення та вживання
dyppe noe som skal stekes, i pisket egg og deretter i knust kavring, revet brød, mel eller lignende
Приклад
- han panerer kyllingfiletene før han steker dem
- brukt som adjektiv
- hun serverte den panerte kyllingen med ris og salat