Bokmålsordboka
overhøre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å overhøre | overhører | overhørte | har overhørt | overhør! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| overhørt + іменник | overhørt + іменник | den/det overhørte + іменник | overhørte + іменник | overhørende |
Походження
jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhearЗначення та вживання
- ikke høre, late som en ikke hører
Приклад
- jeg bare overhørte skrytet hans
- komme til å høre
Приклад
- overhøre en samtale
- spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;forhøre, eksaminere
Приклад
- presten overhørte konfirmantene