Bokmålsordboka
ostentativ
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |
Opphav
fra latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’Betydning og bruk
beregnet på å vekke oppsikt;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |