Bokmålsordboka
orgel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et orgel | orgelet | orgelorgler | orglaorglene |
Opphav
gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piperBetydning og bruk
instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer (1 og pedaler
Eksempel
- hun spiller orgel på gudstjenestene
- som etterledd i ord som
- elorgel
- husorgel
- kirkeorgel