Bokmålsordboka
ordlære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ordlære | ordlæren | ordlærer | ordlærene |
hunkjønn | ei/en ordlære | ordlæra |
Betydning og bruk
del av en grammatikk som viser allmenne trekk ved ordforrådet, bøying av ord, orddanning og lignende i et språk