Bokmålsordboka
orangutang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orangutang | orangutangen | orangutanger | orangutangene |
Opphav
gjennom nederlandsk; fra malayisk orang ‘menneske’ og (h)utan ‘skog’Betydning og bruk
stor menneskeape i slekta Pongo