Bokmålsordboka
oppvei, oppveg
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en oppveg | oppvegen | oppveger | oppvegene |
| en oppvei | oppveien | oppveier | oppveiene |
Значення та вживання
- vei som fører oppover
- tur til et sted som ligger høyere oppe;
Приклад
- noen var på oppvei, andre på nedvei