Bokmålsordboka
ballottere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å ballottere | ballotterer | ballotterte | har ballottert | ballotter! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
ballottert + іменник | ballottert + іменник | den/det ballotterte + іменник | ballotterte + іменник | ballotterende |
Вимова
baloteˊreПоходження
av fransk ballotte ‘liten kule’Значення та вживання
foreta hemmelig avstemning, opprinnelig med svarte og hvite kuler, nå med stemmesedler