Bokmålsordboka
ørefik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ørefik | ørefiken | ørefiker | ørefikene |
Opphav
lavtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fikBetydning og bruk
slag på øret eller kinnet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ørefik | ørefiken | ørefiker | ørefikene |