Bokmålsordboka
oppreisning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en oppreisning | oppreisningen | oppreisninger | oppreisningene |
hunkjønn | ei/en oppreisning | oppreisninga |
Opphav
av oppreiseBetydning og bruk
- gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
Eksempel
- få oppreisning;
- krav på erstatning eller oppreising for skade
- i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten