Bokmålsordboka
opportunisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en opportunisme | opportunismen | opportunismer | opportunismene |
Betydning og bruk
(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
- en politikk preget av opportunisme