Bokmålsordboka
oppløselig, oppløyselig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| oppløselig | oppløselig | oppløselige | oppløselige |
| oppløyselig | oppløyselig | oppløyselige | oppløyselige |
Значення та вживання
- i IT: som har en viss grad av detaljer;jamfør oppløsning (4)
- som etterledd i ord som
- høyoppløselig
- lavoppløselig
- i kjemi og i matematikk: som kan løses opp i mindre bestanddeler
Приклад
- salt er oppløselig i vann