Bokmålsordboka
oppkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en oppkjøring | oppkjøringen | oppkjøringer | oppkjøringene |
hunkjønn | ei/en oppkjøring | oppkjøringa |
Betydning og bruk
- det å ta sertifikat;jamfør kjøre opp (2)
- trening for å komme i form til konkurranser
Eksempel
- begynne oppkjøringen foran VM