Bokmålsordboka
oppdrift
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en oppdrift | oppdriften | oppdrifter | oppdriftene |
| жіночий | ei/en oppdrift | oppdrifta | ||
Значення та вживання
- i fysikk: sum av trykkrefter som virker mot overflaten av et legeme når det er helt eller delvis nedsenket i væske eller gass
Приклад
- Arkimedes’ lov om oppdrift
- i overført betydning: trang og evne til å komme seg fram i samfunnet
Приклад
- ha oppdrift i seg