Bokmålsordboka
oppdager
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en oppdager | oppdageren | oppdagere | oppdagerne |
Значення та вживання
person som oppdager noe, særlig nye steder
Приклад
- Norge har fostret oppdagere og polfarere