Bokmålsordboka
ontologi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ontologi | ontologien | ontologier | ontologiene |
Opphav
fra gresk, av ontos ‘det værende’; jamfør -logiBetydning og bruk
filosofisk retning som studerer tingenes eksistens, vesen og egenskaper;
lære om det som er