Bokmålsordboka
onkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en onkel | onkelen | onkler | onklene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’Betydning og bruk
- fars eller mors bror eller svoger
Eksempel
- onkel Ole kom innom;
- hun kjente ikke onklene sine;
- arve en rik onkel i Amerika
- (eldre) mannlig slektning;mann som underholder eller leder lek med barn
Eksempel
- en populær onkel i barnetimen
- brukt som betegnelse for politi
Eksempel
- råkjøreren fikk onkel etter seg;
- onkel politi
Faste uttrykk
- rik onkelperson, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
- de trenger en rik onkel for å utvikle byen