Bokmålsordboka
omtåket, omtåka
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
omtåka | omtåka | omtåka | omtåka |
omtåket | omtåket | omtåkede | omtåkede |
omtåkete | omtåkete |
Opphav
av foreldet omtåkeBetydning og bruk
Eksempel
- han var noe omtåket etter slaget
- beruset eller ruset
Eksempel
- være omtåket av narkotika