Bokmålsordboka
omfavne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å omfavne | omfavner | omfavna | har omfavna | omfavn! |
| omfavnet | har omfavnet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| omfavna + іменник | omfavna + іменник | den/det omfavna + іменник | omfavna + іменник | omfavnende |
| omfavnet + іменник | omfavnet + іменник | den/det omfavnede + іменник | omfavnede + іменник | |
| den/det omfavnete + іменник | omfavnete + іменник | |||
Значення та вживання
- slå armene (kjærlig) omkring
Приклад
- de omfavnet og kysset hverandre
- i overført betydning: godta
Приклад
- bli omfavnet av tidligere politiske motstandere