Bokmålsordboka
omfavne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omfavne | omfavner | omfavna | har omfavna | omfavn! |
| omfavnet | har omfavnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omfavna + substantiv | omfavna + substantiv | den/det omfavna + substantiv | omfavna + substantiv | omfavnende |
| omfavnet + substantiv | omfavnet + substantiv | den/det omfavnede + substantiv | omfavnede + substantiv | |
| den/det omfavnete + substantiv | omfavnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- slå armene (kjærlig) omkring
Eksempel
- de omfavnet og kysset hverandre
- i overført betydning: godta
Eksempel
- bli omfavnet av tidligere politiske motstandere