Bokmålsordboka
aiss, Aiss
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en aiss | aissen | aisser | aissene |
en Aiss | Aissen | Aisser | Aissene |
Uttale
aˋissBetydning og bruk
tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen a