Bokmålsordboka
okkultere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okkultere | okkulterer | okkulterte | har okkultert | okkulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| okkultert + substantiv | okkultert + substantiv | den/det okkulterte + substantiv | okkulterte + substantiv | okkulterende |
Opphav
fra latin; jamfør okkultBetydning og bruk
om himmellegeme: skygge for et annet himmellegeme
Eksempel
- månen kan okkultere en stjerne
Faste uttrykk
- okkulterende fyrfyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder