Bokmålsordboka
nummerere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å nummerere | nummererer | nummererte | har nummerert | nummerer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| nummerert + іменник | nummerert + іменник | den/det nummererte + іменник | nummererte + іменник | nummererende |
Походження
av latin numerare ‘telle’; jamfør nummerЗначення та вживання
forsyne med tall i rekkefølge
Приклад
- nummerere sidene i en bok
- brukt som adjektiv
- nummererte plasser