Bokmålsordboka
nippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nippe | nipper | nippa | har nippa | nipp! |
| nippet | har nippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nippa + substantiv | nippa + substantiv | den/det nippa + substantiv | nippa + substantiv | nippende |
| nippet + substantiv | nippet + substantiv | den/det nippede + substantiv | nippede + substantiv | |
| den/det nippete + substantiv | nippete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘berøre så vidt’Betydning og bruk
- ta små slurker;bare så vidt smake
Eksempel
- hun satt bare og nippet til glasset sitt
- slumre lett;