Bokmålsordboka
nenne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nenne | nenner | nenna | har nenna | nenn! |
nennet | har nennet | |||
nente | har nent |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
nenna + substantiv | nenna + substantiv | den/det nenna + substantiv | nenna + substantiv | nennende |
nennet + substantiv | nennet + substantiv | den/det nennede + substantiv | nennede + substantiv | |
den/det nennete + substantiv | nennete + substantiv | |||
nent + substantiv | nent + substantiv | den/det nente + substantiv | nente + substantiv |
Opphav
norrønt nennaBetydning og bruk
få seg til;
ha hjerte til
Eksempel
- han nennet ikke å skuffe henne