Bokmålsordboka
navle 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å navle | navler | navla | har navla | navl!navle! |
navlet | har navlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
navla + substantiv | navla + substantiv | den/det navla + substantiv | navla + substantiv | navlende |
navlet + substantiv | navlet + substantiv | den/det navlede + substantiv | navlede + substantiv | |
den/det navlete + substantiv | navlete + substantiv |
Betydning og bruk
binde om og skjære over navlestrengen på (et nyfødt barn)
Faste uttrykk
- ikke rett navlabrukt spøkefullt: ikke vel bevart