Bokmålsordboka
navigatør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en navigatør | navigatøren | navigatører | navigatørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
person som er utdannet i navigasjon;
person som har hånd om navigasjonen på skip eller i fly