Bokmålsordboka
narv
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en narv | narven | narver | narvene |
Походження
fra lavtysk , opprinnelig ‘arr’Значення та вживання
- side av lær som overhuden og hårlaget er fjernet fra
- mønster som presses inn i lær