Bokmålsordboka
måtehold
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et måtehold | måteholdet | måtehold | måteholdamåteholdene |
Betydning og bruk
det å holde måte;
Eksempel
- vise måtehold i bruken av fett i kosten;
- politikken deres er preget av måtehold