Bokmålsordboka
mystiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mystiker | mystikeren | mystikere | mystikerne |
Opphav
fra tysk, av latin mysticus; jamfør mystikkBetydning og bruk
tilhenger av mystisisme
Eksempel
- en kristen mystiker