Bokmålsordboka
mystifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mystifisere | mystifiserer | mystifiserte | har mystifisert | mystifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mystifisert + substantiv | mystifisert + substantiv | den/det mystifiserte + substantiv | mystifiserte + substantiv | mystifiserende |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; jamfør mystikkBetydning og bruk
Eksempel
- kunstneren prøvde å mystifisere sitt eget liv