Bokmålsordboka
myse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en myse | mysen | myser | mysene |
hunkjønn | ei/en myse | mysa |
Opphav
norrønt mysa; beslektet med latin miscere ‘blande’Betydning og bruk
del av melka som blir igjen når ostestoffet er utskilt