Bokmålsordboka
muslim
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en muslim | muslimen | muslimer | muslimene |
Opphav
fra arabisk , opprinnelig ‘den som har overgitt seg (til Allah)'Betydning og bruk
person som bekjenner seg til islam