Bokmålsordboka
musikant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en musikant | musikanten | musikanter | musikantene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som spiller et instrument
- som etterledd i ord som
- gatemusikant