Bokmålsordboka
murmeldyr
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et murmeldyr | murmeldyret | murmeldyr | murmeldyramurmeldyrene |
Opphav
fra tysk, av senlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; påvirket av tysk murmeln ‘knurre, brumme’Betydning og bruk
gnager av slekta Marmota i ekornfamilien med brunlig pels
Faste uttrykk
- sove som et murmeldyrsove dypt og lenge