Bokmålsordboka
mure 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å mure | murer | mura | har mura | mur! |
| muret | har muret | |||
| murte | har murt |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| mura + іменник | mura + іменник | den/det mura + іменник | mura + іменник | murende |
| muret + іменник | muret + іменник | den/det murede + іменник | murede + іменник | |
| den/det murete + іменник | murete + іменник | |||
| murt + іменник | murt + іменник | den/det murte + іменник | murte + іменник | |
Походження
norrønt múra; av murЗначення та вживання
sette opp en mur eller en bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Приклад
- mure et hus;
- mure igjen en døråpning;
- mure opp en ny pipe
Фіксовані вирази
- mure seg inneisolere seg fra omverdenen