Bokmålsordboka
mure 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mure | muren | murer | murene |
hunkjønn | ei/en mure | mura |
Opphav
norrønt mura; trolig beslektet med tysk Möhre ‘gulrot’Betydning og bruk
plante av slekta Potentilla i rosefamilien;
jamfør gåsemure