Artikkelside

Bokmålsordboka

mundur

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en mundur	munduren	mundurer	mundurene

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

mundering, klesdrakt, habitt

Faste uttrykk

i full mundur
med fullt utstyr