Bokmålsordboka
multiplisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å multiplisere | multipliserer | multipliserte | har multiplisert | multipliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| multiplisert + substantiv | multiplisert + substantiv | den/det multipliserte + substantiv | multipliserte + substantiv | multipliserende |
Opphav
av latin multiplicare ‘mangfoldiggjøre’, av plicare ‘folde’Betydning og bruk
finne produktet av to eller flere tall;
Eksempel
- 3 multiplisert med 8 er 24 (3 × 8 = 24)