Bokmålsordboka
motvirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motvirke | motvirker | motvirka | har motvirka | motvirk! |
| motvirket | har motvirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| motvirka + substantiv | motvirka + substantiv | den/det motvirka + substantiv | motvirka + substantiv | motvirkende |
| motvirket + substantiv | motvirket + substantiv | den/det motvirkede + substantiv | motvirkede + substantiv | |
| den/det motvirkete + substantiv | motvirkete + substantiv | |||
Opphav
av virke (2Betydning og bruk
(forsøke å) oppheve virkningen av;
motarbeide
Eksempel
- fluor motvirker tannråte;
- aktiviteter som motvirker mobbing