Bokmålsordboka
motvekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en motvekt | motvekten | motvekter | motvektene |
| hunkjønn | ei/en motvekt | motvekta | ||
Betydning og bruk
- vekt eller kraft til å holde likevekt
- faktor som oppveier noe
Eksempel
- friluftsliv er en god motvekt mot et stillesittende arbeid