Bokmålsordboka
motorisere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å motorisere | motoriserer | motoriserte | har motorisert | motoriser! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| motorisert + іменник | motorisert + іменник | den/det motoriserte + іменник | motoriserte + іменник | motoriserende |
Значення та вживання
utstyre med motor, motordrevne hjelpemidler eller kjøretøy;
legge om til motordrift
Приклад
- motorisere friluftslivet;
- motorisere skogbruket
- brukt som adjektiv
- et motorisert kjøretøy;
- motorisert ferdsel