Bokmålsordboka
motett
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en motett | motetten | motetter | motettene |
Походження
gjennom italiensk; fra middelalderlatin, av muttum ‘mumling’Значення та вживання
flerstemt, kirkelig korkomposisjon, oftest basert på en bibelsk tekst
Приклад
- konserten bød på orgelmusikk og motetter