Bokmålsordboka
avtegne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å avtegne | avtegner | avtegna | har avtegna | avtegn! |
| avtegnet | har avtegnet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| avtegna + іменник | avtegna + іменник | den/det avtegna + іменник | avtegna + іменник | avtegnende |
| avtegnet + іменник | avtegnet + іменник | den/det avtegnede + іменник | avtegnede + іменник | |
| den/det avtegnete + іменник | avtegnete + іменник | |||
Значення та вживання
Фіксовані вирази
- avtegne segkomme til syne;
framtre i omriss (mot en bakgrunn)- åsen avtegnet seg mot himmelen;
- etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen