Bokmålsordboka
mosaikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mosaikk | mosaikken | mosaikker | mosaikkene |
Uttale
mosa-ikˊkOpphav
gjennom fransk eller italiensk, fra middelalderlatin musaicum ‘som hører til musene’; jamfør museBetydning og bruk
- flate med dekorasjon satt sammen av fargede småbiter, særlig av glass eller stein
Eksempel
- et rom med vakker mosaikk på veggene
- i overført betydning: brokete sammensetning
Eksempel
- en mosaikk av forskjellige folkeslag