Bokmålsordboka
avtalefeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avtalefeste | avtalefester | avtalefesta | har avtalefesta | avtalefest! |
| avtalefestet | har avtalefestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avtalefesta + substantiv | avtalefesta + substantiv | den/det avtalefesta + substantiv | avtalefesta + substantiv | avtalefestende |
| avtalefestet + substantiv | avtalefestet + substantiv | den/det avtalefestede + substantiv | avtalefestede + substantiv | |
| den/det avtalefestete + substantiv | avtalefestete + substantiv | |||
Opphav
jamfør feste (2Betydning og bruk
fastsette i en avtale (1, 1)
Eksempel
- avtalefeste retten til pensjon