Bokmålsordboka
moralisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å moralisere | moraliserer | moraliserte | har moralisert | moraliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
moralisert + substantiv | moralisert + substantiv | den/det moraliserte + substantiv | moraliserte + substantiv | moraliserende |
Opphav
fra fransk, av latin moralis; jamfør moralBetydning og bruk
preke moral, gi formaninger
Eksempel
- det nytter lite å moralisere