Bokmålsordboka
monter
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en monter | monteren | montere | monterne |
montremontrer | montrene |
Вимова
månˊterПоходження
av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’Значення та вживання
kasse eller skap av glass
Приклад
- gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montre
- som etterledd i ord som
- utstillingsmonter