Bokmålsordboka
avstumpet, avstumpa
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
avstumpa | avstumpa | avstumpa | avstumpa |
avstumpet | avstumpet | avstumpede | avstumpede |
avstumpete | avstumpete |
Opphav
‘som er gjort butt, stump’Betydning og bruk
Eksempel
- ha et avstumpet følelsesliv;
- ha avstumpet samvittighet;
- hun er blitt helt avstumpet