Bokmålsordboka
mistroisk, mistruisk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
mistroisk | mistroisk | mistroiske | mistroiske |
mistruisk | mistruisk | mistruiske | mistruiske |
Opphav
etter tysk; jamfør mistro (1Betydning og bruk
som gjerne mistror (2;
Eksempel
- ikke vær så mistroisk!