Bokmålsordboka
misregne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å misregne | misregner | misregna | har misregna | misregn! |
misregnet | har misregnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
misregna + substantiv | misregna + substantiv | den/det misregna + substantiv | misregna + substantiv | misregnende |
misregnet + substantiv | misregnet + substantiv | den/det misregnede + substantiv | misregnede + substantiv | |
den/det misregnete + substantiv | misregnete + substantiv |
Opphav
av mis-Faste uttrykk
- misregne segvurdere galt;
forregne seg